Hjemturen

Vi er hjemme! Vi kom hjem litt etter midnatt til onsdag etter ca 20 timer på reise. Så vi sitter i sofaen og er ganske sløve hele gjengen. Godt å være hjemme, bedre blir det når vi har pakket ut alt og jetlagen er over. Da skal vi nyte fire uker ferie til, alle sammen. Vi er heldige.

Mandag var hjemreisedag, og vi hadde en rolig formiddag på hotellet. Gutta fikk bade på hotellet, Mini fikk sove lur, og vi samle krefter til en lang tur. Flyet gikk nemlig ikke før kvart over ni på kvelden. Litt utover tok vi en tur på et kjøpesenter i nærheten for å spise lunsj, og bruke opp noen dollar. Jeg fant meg en t-skjorte, så min fangst i USA etter nesten fire uker: en t-skjorte, to par sko og hårstrikker, og en bok. Man blir ingen storshopper når man reiser med små barn. Vi avsluttet med en aller siste tur på Dairy Queen, som har blitt en liten favoritt hos alle sammen. Etter en litt merkelig taxitur tilbake til hotellet var vi klare for flyplassen. Det er mye venting på flyplasser, mye kø og masse folk. Mini sovner før vi gikk ombord på flyet, og alle fikk sovet noe. Det er slitomt å reise langt, men også denne flyturen gikk bra.

Nå er vi altså hjemme, og vi sitter igjen med mange gode minner. Jeg må si at jeg har blitt litt forelska. I Carlifornia, i menneskene vi har møtt, i gjestfriheten. Vi kommer nok til å dra på en sånn tur igjen, men ikke helt ennå. Da må vi spare en stund. Og nå venter norsk sommer, kanskje ikke så mye å skrive om, men likevel verdt å oppleve.

Første etappe på hjemturen igang

Dagen i dag, søndag, har gått til å reise. Fra Wichita til Houston, fra Houston til San Francisco. Det opprinnelige flyet fra Wichita til Denver ble kansellert, så da ble hele reisen omgjort. Æsj. Det gikk bra da, forruten ørevondt ved begge landinger ut av en annen verden hos ho mor. Ikke på grunn av at reisen ble omgjort, men forkjølelse, tette bihuler, og allergi. I utgangspunktet fikk vi ikke sitte sammen på den lengste strekningen, og vet ikke hvordan jeg hadde klart det med Mini på fanget alene. Heldigvis fikk vi ordner opp i 

det. Så nå er vi på plass på hotellet, hvor vi lader opp til hjemturen i morgen. Gutta er klare til å komme hjem, samtidig som de ikke helt vil avslutte ferien. I går ble den skikkelige siste feriedagen, og jeg tror gutta vil klart skrive under på at de har hatt fine dager i Kansas.

I går, lørdag, var den varmeste dage n siden vi kom. Etter frokost dro vi alle sammen på ZOO. Vi hadde en innmari hyggelig formiddag blandt dyr fra alle verdensdeler. Gutta ble litt satt ut av varmen etter hvert, og det kombinert med at de ble sultne, gjorde at vi rundet av før elefantene. Familien vi har vært hos, tok oss videre med på en artig restaurant med mange rare ting. For de som ønsket, ble pannekaker inntatt til lunsj, mens andre prøvde et lite øyeblikk sunnhet, og valgte salat. 

Ettermiddagen skulle gå til bading, og bading ble det, men bare noe avkortet. Etter vi kom fra turen vår, sjekket jeg Mail og fant ut dette med avlyste flyavganger, osv. Et lite øyeblikk ble alt litt dumt, men det ordnet seg jo. Mye har faktisk gått på skinner på denne turen, men vi møter dumper i veien vi også. Likevel, gutta og jeg fikk oss en siste tur på Rock River Rapids, og vi koste oss alle tre. Mini koste seg med fattern og de vi besøkte. Han har virkelig kost seg på besøk, fått masse oppmerksomhet og blitt ganske så bortskjemt på koser og klemmer. 

På kvelden ble det grilling, og vi fikk pakket. Det blir fort innmari mange ting! Vi har hatt fine dager i Kansas, og vi har opplevd en gjestfrihet vi ikke nødvendigvis møter hver dag. Vi trives virkelig her i Statene, og det blir nok flere turer. 

Mini 1 år!

Torsdag var en grå dag her i Derby, Kansas, så det ble ikke bading. Det ble heller mer shopping, og lunsj på restaurant. Vi hadde en rolig og koselig dag med andre ord. Kvelden gikk til grilling og hyggelig prat.

I dag, fredag, har det vært en spesiell dag. Minstemann har nemlig hatt bursdag! Han har feiret 1 årsdagen sin i USA. Dagen startet med sang og FaceTiming med familien i Norge, og så gave fra oss. Mini har virkelig vært i humør i dag, helt til kvelden, da var han innmari trøtt.

Siden været var bedre i dag, bestemte vi oss for å dra på badeland, Rock River Rapids. Dette stedet har størstebror snakket om med jevne mellomrom siden han var her med tanta si for fire år siden, så han var storfornøyd at vi endelig fikk dra. Før vi dro gikk vi en tur til lekeparken og fikk kjenne på varmen.

Vi kom oss på badeland, og alle fikk kost seg. En stund. Etter en time, halvannen, var de grå skyene blitt mørkere og mer truende. Til slutt ble det regn og melding om lyn og torden, og da var det bare å labbe ut av vannet. De stenger nemlig når det er lyn og torden. Noen ganger åpnet de igjen, men i dag fortsatte uværet. Vi rakk ikke ut til bilen før det styrtregnet og lynte og tordnet, og vi ble anbefalt å bli i garderoben. Og det var helt greit. Det er ganske flatt her, og det blir innmari mye vær. Det kom noen kraftige tordenskral for å si det sånn. Og det var ganske mye lyn også. Vi kom oss ut til bilen til slutt, og vi ble enige om at dette blir en artig historie å fortelle om Minis første bursdag.

På ettermiddagen ble det pizza, gaver og cupcakes til Mini. Ikke så mye pizza da, men litt. Han koste seg, men ble litt sliten. Det tar på å smake cupcakes for første gang. Da var det godt å sovne tett inntil mammaen sin etter et deilig bad.

I morgen, lørdag, er det siste hele dagen vår her, og det er ikke lenge til vi er hjemme igjen! 

United og en dag på Mallen

Vi er i Kansas, nærmere bestemt Derby, et lite sted utenfor Wichita. Hvorfor? For å besøke venner av familien til mannen. Her opplever vi amerikansk gjestfrihet, og vi får oppleve hvordan det er å bo i et lite amerikansk forsted med mellomstore hus og fine innkjørsler, som vi kjenner fra amerikanske filmer. Og så er det flatt, veldig flatt.

Vi kom i går, tirsdag. Dagen gikk til å reise, med United Airlines, derav overskriften. Vi dro fra hotellet tidlig, tidlig.  Vi har lært at det er alltid lurt med god tid når vi reiser fem stykk sammen. Vi fløy med United, og vi opplevde at reisen gikk

ganske så smertefritt. Mini var overtrøtt på første flygning, men med litt byssing gikk det bra. Vi fløy fra San Francisco til Denver, og fra Denver til Wichita. Vi krysser fingrene for at tilbaketuren på søndag går like greit. 

Vi ble godt tatt imot da vi kom frem, og gutta ble fornøyde med eget rom. Vi var ganske slitne, så det var deilig å få servert middag da vi kom. Mini var innmari fornøyd med å få krabbe rundt. I dag, onsdag ble det en rolig morgen, og siden været ikke var på topp, bestemte vi oss for å dra på kjøpesenteret her i nærheten. Det meste ligger stort sett ikke mer en 30 minutter unna, og det er veldig greit. Vi har leiebil her også, så vi kommer oss lett rundt. 

Vi har ikke shoppet så innmari mye fram til nå, men det har vi fått gjort noe med i dag. Vi spiste også lunsj, og fikk testet ut blandt annet fries med ost. Blir nok med den gangen, men måtte liksom bare prøve det ut. Gutta koste seg faktisk på shopping, og det får vi være fornøyde med. I kveld har vi vært ute å spist mefd familien vi bor hos, på et meksikansk sted. Vi koste oss veldig. Mellomstemann var litt uvenner med maten i dag, siden alt falt fra hverandre, men noen dager må være sånn også, selv for ham. Mini storkoste seg med avokado. 

Vanligvis pleier det å være innmari varmt her, men det har faktisk regnet en del her, mer enn vanlig. Vi håper på å få testet ut et badeland her, så vi satser på et lite skifte i været de neste dagene. 

De siste dagene i Santa Cruz

Vel, jeg kan starte med eldstemanns uttalelse i går, søndag: "Jeg vil ikke dra herfra, jeg vil være her lengre. Jeg vil være her et år." 

Om ikke et år, så kjenner jeg meg igjen. Eldstemann mente han fint kunne gå på skole her også. Det er noe med atmosfæren her, livsstilen, og været selvfølgelig. Siden vi har bodd i eget hus, vasket hus og klær selv, handlet inn mat som vanlig og alt det der, så har vi fått smak på hverdagslivet også. Alt i alt, veldig fornøyde. Ferien er absolutt ikke over, nye eventyr venter, men en liten oppsummering er nødvendig. 

På søndag hadde vi en flott dag i Santa Cruz. Vi tok med besøket vårt til Boardwalken og gutta fikk være på tivoli en siste gang før avreise mandag. Været var flott, og mor ble godt stekt i panna. Sist ble ikke Mini og jeg med på tivoli, så det var artig å få se det hele. Det var ganske mye folk, og Mini syntes nok det var litt mye lyd. De siste dagene har det virkelig blitt mye "people watching". Det er også interessant å se hva man faktisk kan få kjøpt å spise på tivoli forresten. Frister frityrstekt oreo eller snickers kanskje? 

Gutta koste seg, og vi voksne fikk pratet mye med besøket vårt. Det har vært hyggelig å bli kjent med slekt. Den siste hele dagen i Santa Cruz var mer enn godkjent, for å si det sånn. 

I dag, mandag, har vært avreisedag. Klokka syv var vi ute av døra, for frokost! Endelig fikk vi dratt på et skikkelig frokoststed mens vi var i Santa Cruz. Mini fikk til og med egen havregrøt. Mellomstemann måtte ut rett etter frokost for å få ut litt energi, standarfrasen hans er: "Jeg har så mye energi". 

Etter frokost handlet vi, før vi dro for å pakke oss ut. Men først litt om Safeway, butikken vi har handlet i mens vi var i Santa Cruz. Selvom det er en stor butikk, har vi virkelig følt at servicen har vært upåklagelig. Vi fikk tips om å få kundekort, selvom vi bare var på ferie, og i dag ble vi kjent igjen av kassadamen også. Vi forlot butikken med et nesten-brak da mellomstemann, snublet og holdt på å dra meg overende.

Altså, vi kom oss avgårde, litt vemodige alle sammen. Vi tok kystveien mot flyplassen, og vi spiste lunsj på stranda.

Været var flott, og bølgene store. En superfin avslutning på strandferien vår. Mini fikk krabbet i sanden og var storfornøyd.

Nå slapper vi av på hotellet. Rommet er så stort at vi har egen stue, og gutta har fått badet i hotellets basseng. I morgen blir det to runder med fly før vi lander i Wichita, Kansas. 

4th of July

Fredag gikk til å dra tilbake til steder vi har vært tidligere. Det ble strandbesøk på Capitola med pizza på stranden, og dessert på Dairy Queen. Vi lagde middag hjemme, og ser at vi har litt å spise opp før vi drar. Vi liker denne byen innmari godt, og hadde det ikke vært såpass dyrt og langt unna, så hadde det blitt et sted vi kunne dratt årlig. 

I dag, lørdag 4. juli, altså Independence Day, har vi kost oss veldig. Vi bestemte oss for å dra til et sted som heter Roaring Camp Railroads. Stedet er en del av et parkområde tett inntil en redwoodskog. Hovedattraksjonen er damptog gjennom redwoodskogen. I dag var det også litt ekstra aktiviteter siden det var 4. juli. Vi spiste lunsj på stedet, tittet rundt og slappet av i gresset. Det var artig å se på alle menneskene, og i dag har nok vært den dagen vi har sett mest "rare" folk, i den grad noen kan kalles rare. Artig var det uansett å se familier der alle var kledt i like t-skjorter, og til og med hundene var pyntet. Mini og fattern kom også tett innpå en som absolutt måtte klemme treet de satt ved.

Etter en stund tok de to eldste gutta og jeg toget innover i redwoodskogen. Det var litt varmt siden vi var skikkelig heldig med været, men det gikk bra. Alt i alt en veldig hyggelig tur.

Etter 4 timer i parken, dro vi hjem en tur, Mini fikk middag, før vi dro til sentrum. Vi koste oss med middag, og mer glaning på folk. Så mer rart enn vanlig i dag, et par folk var litt ampre, men ellers var det hyggelig i byen i dag. Santa Cruz kan vel kalles en surfeby, og det er en ganske tilbakelent stemning her. Gutta fikk også kjøpt seg litt lørdagsgodt, og var fornøyde med det.

Nå er det bare en dag igjen her i Santa Cruz! Vi får besøk i morgen, av guttas firmenning, samme hyggelige dame som viste oss rundt på tirsdag. Det blir hyggelig. Gutta håper innmari på et siste besøk på tivoliet, vi får se! 

Nå i kveld er det skikkelig fyrverkeri i nabolaget her. For første gang har vi sett flere av naboene, vanligvis ser vi nesten ingen her. Mange som gikk ut for å se. Tror gutta syntes det var morsomt å få med seg spektakkelet, for feiringen av 4. juli er ikke akkurat som 17. mai hjemme.

På tur med baby

Ok, Mini er ikke akkurat baby, han fyller ett år neste uke, men han er liten, og han har litt andre behov en brødrene f. eks. Vi visste jo dette da vi planla denne turen, og vi har med vilje ikke planlagt altfor mye av store turistattraksjoner. Vi har også delt oss litt slik at gutta for oppleve litt på sine premisser også, som tur på tivoli f.eks. 

I dag, torsdag, har vært en sånn dag. Mini og jeg har kost oss her hjemme, mens gutta krutt og fattern dro til San Francisco. Der møtte de to av slektningene vi møtte torsdag for å få en skikkelig rundtur i byen. De kom hjem litt over åtte i kveld, etter 12 timer på farta. Det ble trikk, bratte bakker, svingete gater, god mat, parker, osv. Det var tre fornøyde fyrer som kom hjem i alle fall.

Her hjemme har Mini og jeg handlet litt, gått tur til lekeplassen, ryddet, lekt og Mini har fått utfolde seg og sove som han pleier. Godt for alle. Det slo meg mens jeg holdt på her hjemme, at nå er det faktisk bare tre hele dager igjen her før vi drar videre! Plutselig måtte jeg sjekke lista  vår, hva har vi lyst til å få gjort før vi drar herfra? Vi får planlegge litt i kveld, så blir det vel en oppdatering etter hvert. 

Berkeley og slekt

Det er tidlig morgen onsdag. Morgendisen ligger lett over gata, det er meldt rundt 25 grader her i Santa Cruz. I dag blir en rolig dag. Klokka er halv ni, vi har vært oppe et par timer allerede. Gutta

holder på med iPad, Mini leker på gulvet, og mor og far slapper av. Sånn skal det også være på ferie nemlig. Vi aner ikke hva vi skal ha til frokost, og vi har få planer for dagen. De siste morgnene har ikke vært sånn. Da har vi vært tidlig avgårde og mye på farta. Så denne dagen trenger vi. 

I går var vi skikkelig på tur, og det var varmt! Rundt 37 grader på det meste. Da vi satt oss inn i bilen halv ti i går kveld, var

det fortsatt varmt i bilen, og vannet i flaskene som hadde stått i bilen var godt over lunket for å si det sånn. Varmen preget oss, men dagen var flott. Vi møtte slektninger av mannen, og vi fikk endelig vært sammen med "innfødte", og snakket skikkelig engelsk. Til daglig blir det mest høflighetsfraser og småprating, så det var artig å få være sammen med noen hele dagen, og å bli invitert hjem til noen. 

De vi besøkte bodde utenfor Berkeley, og tidlig på dagen fikk en rundtur i denne fine universitetsbyen. Gutta holdt godt ut, og ble belønnet med tur i et minidamptog og en flott, gammel karusell. Utsikten på vei oppover var fantastisk, noe bildet dessverre ikke viser like godt.

Vi fikk også opplevd god hjemmelaget mat hjemme hos familien. Kvelden var virkelig hyggelig, og det var morsomt å få være hjemme hos disse slektningene til mannen. Mini plagdes litt av varmen, men han sjarmerte som han pleide. Gutta fikk lekt med barn på sin alder, og de fikk snakket mer engelsk, særlig eldstemann.

Alt i alt en dag i familiens navn. Nå venter strand, yatzy og kos.